Nødvendig å gjøre noe med yrkesopplæringen

Elevene bør tidligere ut i bedrift og det bør være flere muligheter til høyere utdanning
Bare 15 % av ungdommene fullfører fagbrevKunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler om full gjennomgang av skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006. Det er spesielt for yrkesopplæringen at det er nødvendig å gjøre noe

To viktige endringer
To viktige endringer kunnskapsministeren vil diskutere bredt, er følgende:

• Et mer fleksibelt løp, der elevene kommer tidligere ut i bedriftene. I dag har elevene først toår i skole, deretter to års læretid
• Flere muligheter for å ta høyere utdanning for de med fagbrev (den såkalte yrkesveien)

Kommende EU-regelverk:
Nye krav for frysing av oppdrettsfisk

En ny EU-forordning gir næringsaktører mulighet til å slippe å fryse oppdrettsfisk dersom denne skal spises rå.

Det må imidlertid framlegges dokumentasjon på at oppdrettsfisken er fri for parasitter og dokumentasjonen skal godkjennes av Mattilsynet. Forordningen trer i kraft i EU allerede ved utgangen av 2011. EØS-prosessen er i gang, og Mattilsynet vil sende regelverket ut på høring etter nyttår.

Forsikringsselskapene
Sparer millioner på varmepumpeskader

Ofte er det en reklamasjonsrett og ikke en forsikringssak. Forsikrings-selskapet Trygg har begynt å undersøke alle varmepumpeskader for å unngå feilutbe-talinger, skriver Aftenposten
Over 600.000 varmepumper er inst-allert i norske hjem. Nå har Trygg bygget opp kunnskap om og kontroll av varmepumpesakene, og har hatt en nedgang på over 70 prosent i antall erstatningsutbetalinger. Selskapet har spart millionbeløp, samtidig som kundene har fått reparert eller erstattet varmepumpen via garanti eller reklamasjon.
Trygg fikk et økende antall skader. Skadene ble erstattet etter at reparatøren hadde beskrevet en skadeårsak som faller inn under forsikringsvilkårene. Ofte dreide det seg om kortslutning forårsaket av lynnedslag med den følge at varmepumpens hjerne var ødelagt. Tryggs undersøkelser viste at det i en rekke saker var en uheldig dobbeltrolle. Reparatøren kunne være den samme som opprinnelig hadde montert varmepumpen.

Mye energi å spare
ved desentralisering av vifter og pumper

40 prosent av den elektrisiteten som brukes til vifter utenfor industrien og hele 50 prosent av energien til pumpene kan spares, ifølge Caroline Markussons doktoravhandling fra Gøteborg. Beste metoden er i følge doktoravhandlingen å desentralisere.

Ved å plassere vifter og pumper desentralisert kan man spare store energimengder, har Caroline Markusson, forsker ved Chalmers University of Technology, regnet ut. Resultatene presenteres i hennes avhandling

"Efficiency of building related pump and fan operation".

Det finnes ikke noe enkelt og altomfattende kuldemedium som løser alle klimaproblemene

The United Nations Environment Program (UNEP) har analysert hvordan økt bruk av HFK vil gi høye GWP-verdier og advarer mot dette. HFK vil undergrave de betydelige klimafordelene som oppnås ved den globale utfasingen av ozonreduserende stoffer (ODS).

Sparer ikke med varmepumpe

Mange blir så begeistret for den billige energien med varmepumper at man ofte bruker mer varme enn før. Derfor sparer man mindre enn man hadde regnet med.
Når folk har fått varmepumpe, begynner mange å slappe litt mer av og tenker at nå kan vi bruke litt mer for vi får billigere energi. Derfor gir varmepumper gjennomsnittlig sett ingen innsparing. Det er særlig blitt vanlig å varme opp flere rom i huset og å holde fritidsboligen varm året rundt. Undersøkelsen viser at teknologi i seg selv ikke skaper endringer i energiforbruket. Hvis vi skal spare på energien, må vi se på hva vi gjør til daglig. Det er vanskelig å få folk til å bruke mindre energi fordi det er vanskelig å få dem til å endre vaner.

Skru opp varmen i datasenteret!

Datasentre sluker en og en halv prosent av verdens samlede energiproduksjon og Intel mener temperaturen rundt serverne bør være litt høyere.
IT-giganten Intel har undersøkt energiforbruk i datasentre. De har kommet frem til at virksomheter kan spare inntil fire prosent av strømkostnader for hver grad i temperaturøkning,
De fleste datasentre i Europa opererer med temperaturer mellom 19 og 21 grader, og ifølge Intels beregninger koster det omtrent 150 milliarder kroner i året å holde driftstemperaturen under kontroll. Selskapet hevder at kjøling av datasentre bruker rundt halvannen prosent av verdens samlede energiproduksjon. Flere store virksomheter er allerede i gang med å heve temperaturen i sine datasentre, og enkelte opererer med driftstemperatur opp mot 27 grader.

Hørt den før?
Vil kutte byråkratiet i byggesaker

Kommunalminister Liv Signe Navaseter vil ha enklere byggeregler og mindre byråkrati for å få fart på boligbyggingen.
Debatten rundt både boligpriser og boligbygging har tatt seg opp den siste tiden, og boligminister. Liv Signe Navarsete ønsker den velkommen. Regjeringen vil i år legge frem to stortingsmeldinger om boligpolitikk og byggepolitikk. Her vil det blant annet bli lagt vekt på å kutte byråkratiet i byggeprosesser for å spare måneder i saksbehand-lingstid

Teknotherm konkurs

Kjøleutstyrsprodusenten Teknotherm AS, som flyttet fra Halden til Kampenes i Sarpsborg i fjor og Teknotherm Holding AS gikk konkurs 28. desember. 87 ansatte er rammet av konkursen.
Selskapet har i en årrekke produsert kjøle-maskiner til skip, offshore og dagligvare-bransjen med stor suksess. Teknotherm har en historie helt tilbake til 1926 som en designer, entreprenør og produsent av høykvalitets marine- og industrielle kulde-anlegg.
– Men vi satset i feil marked, innrømmer styreleder Lars Christian Berg til nrk.no.
De siste to årenes økte satsing på dagligvarebransjen slo feil, innrømmer, han.
– De kundene i dagligvarebransjen som sa at de ønsket oss på banen, har ikke støttet oss i så stor grad som vi ønsket. Vi har investert mye ressurser, men har ikke fått noe tilbake, sier Berg..

Teknotherm Marine vil overta konkursboet

Det er etter konkursen fremforhandlet en avtale med bobestyrer og største kreditor i boet, Handelsbanken, om å overta konkursboet etter Teknotherm AS. Avtalen ble inngått 30. desember, og Teknotherm Marine AS vil tiltre boet så fort det foreligger en godkjen-nelse fra Konkurransetilsynet. Avtalen omfatter materielle og immaterielle verdier i boet til morselskapet Teknotherm AS, samt kjøp av datter-selskapene i Polen, Sverige og Kina. Formell kjøper er Therma Marine AS, et heleid datterselskap av Eagle AS. Teknotherm er et solid innarbeidet merkenavn i den maritime bransjen, og det overtakende selskapet vil derfor gjennomføre en navneendring til Teknotherm Marine AS. Selskapet er oppkapitalisert og fremstår som et solid finansiert selskap allerede fra dag èn.
Teknotherm Marine har drevet virksomheten siden 1982 frem til 2007 og kjenner derfor både selskapet og bransjen godt fra tidligere.Man ønsker å videreføre profilen til Teknotherm og fortsette satsingen innen den maritime bransjen.
Therma Marine AS
Therma Marine AS er et nytt selskap i Therma-gruppen som satser på det maritime ettermarkedet for kjøling. Therma Marine startet sin operative virksomhet i markedet 1. februar 2011.Firmaet har som ambisjon om å bli en stor global aktør når det gjelder service, reservedeler og ombygninger. Selskapet er organiseret som et søsterselskap til Therma Industri AS og Eagle AS er hovedaksjonær.

Også kjøleskap er mote

Akkurat som skjørtelengden går opp og ned i gode og dårlige tider, forandrer også kjøleskapene form etter hva som er på moten for tiden.
I en periode skulle alle være farget. Deretter skulle alt være hvitt og så kom moten med rustfrie overflater (hvor det var lett å sette flekker). Nå er vi i begynnelsen av en nostalgisk mote hvor man tar opp formen fra de gode årene etter siste verdenskrig. Også størrelsen har forandret seg. Bedre og tynnere isolasjon har gjort at man har fått større rominnhold. I de første kjøleskapene med korkisolasjon tok isolasjonen en stor del av kjøleskapets indre rom. Det er også blitt moderne og et velstandsfenomen med riktig store kjøleskap. Men dette er vel nærmest en sikker måte å sørge for at all maten i kjøleskapet etter hvert blir gammel.
Og vinkjøleskap er vel nærmest nødvendig i vårt norske overdådige samfunn.
Nå kan det jo bemerkes til denne artikkelen at den ligger langt unna en f.eks det skadelige rom i en kompressor, men kuldeteknikken favner jo egnetlig enormt i vårt daglige liv

Ikke monter varmepumpen selv
Det kan koste deg skjorta

Varmepumper gir et godt inneklima og sparer deg for store strømutgifter, men de er dyre å reparere dersom det skulle bli nødvendig.
Det er to årsaker til at varmpepumper går i stykker uten påviselig grunn; enten er den feilmontert eller at pumpen er for dårlig. Det er derfor viktig å satse på seriøse leverandører.
En av ti gjør det selv
Hver tiende varmepumpe er montert av en amatør, viser en undersøkelse fra If Skadeforsikring. Forsikringsselskapet oppfordrer derfor sterkt om at man engasjerer fagfolk til å montere pumpene. Varmepumper trenger blant annet  en jordet stikkontakt, og en slik har du som amatør uansett ikke lov til å sette opp selv.  Og det er viktig at vakuumeringen utføres skikkelig.
Anbud
Om man har planer om å investere i en varmepumpe, lønner det seg å å innhente anbud fra seriøse leverandører og fagfolk på området.
I tillegg til at man er sikret at monteringen blir riktig utført, vil man også få en god oversikt over hva prisnivået på varmepumper og montering ligger på. Man unngår dermed å bli lurt på pris.
Service
Vær oppmerksom på at varmepumpen din trenger jevnlig service for å fungere optimalt og da er det viktig å ha en seriøs leverandør

Klippfisktørking med varmepumper

Alfsen og Gunderson har lang tradisjon på levering av tørkeanlegg for fisk og trelast. Klippfiskens kvalitet er forbedret ved kombi-nasjon av varmepumpe med sorbsjons-avfukter.. Med en kombinasjon av sorpsjons-avfuktning og varmepumpeteknologi tar Alfsen og Gunderson steget videre.
De har utviklet et nytt system for tørking av klippfisk i kammer.  Det nye systemet består av flere separate kammer med individuell klimastyring gjennom hele tørkeprosessen. En sentral avfukter med stor kapasitet og meget lavt energiforbruk, kombinert med individuell styring av temperatur og luft-fuktighet i hvert kammer gir full kontroll med tørkeprosessen og en svært fleksibel tørke.Fordelene er mange, og kan sammen-fattes i raskere og jevnere tørking, større fleksibilitet, bedre logistikk, bedre styring og lavere energiforbruk. Alt dette er med på å bidra til større utbytte og bedre lønnsomhet for våre kunder.

ABK og Klimanord blir et selskap

 ABK har inngått en avtale om kjøp av samtlige aksjer i selskapet Klimanord .
Klimanord ble stiftet i 1975 av Finn Brække og har de siste årene vært drevet av andre generasjon Torger Brække. Bedriften teller 8 ansatte hvorav 2 lærlinger i kulde-montørfaget og alle ansatte flytter fra lokaler på Tåsen til ABKs lokaler på Brobekk i Oslo.   Klimanord er kjent som norsk representant for stormaskinprodusent Rhoss, et samarbeid som strekker seg tilbake til 1983 og som vil videreføres under ABK.
 Samtidig har ABK også inngått en avtale om distribusjon for produsenten GeoClima som har spesialisert seg på «ikke standard» applikasjoner innen større vann-bårende varmepumper og klimakjølemaskiner.  ABK vil dermed gjenopprette satsingen i markedet for større vannkjølemaskiner og varmepumper, et segment som var det viktigste for ABK på nittitallet før Toshiba og senere NIBE kom inn i produktspektret. Torger Brække går inn i stillingen som Salgssjef Stormaskin.

Søk om økonomisk støtte
fra SRGs grunnfondsavkastning

Stiftelsen ReturGass (SRG) oppfordrer sel-skaper og organisasjoner i kuldebransjen til å søke om økonomisk støtte til kompetanse eller miljøfremmende prosjekter. For 2012 er det avsatt inntil kr. 150.000,- til dette formålet. I 2011 fikk tre ulike virksomheter kr.50.000hver.

De som er interessert oppfordres derfor til å gå inn på SRGs hjemmesider www.returgass.no under fanen ”Våre tjenester” og ”Grunnfondet” for å lese mer om tildelingskriteriene og for eventuelt. å ta ut søknadsskjema.
For mer informasjon kontakt: Tore Kofstad, tlf: 900 15 770, i SRG
Søknaden må være innsendt til SRG innen 31.januar 2012. SRGs styre vil behandle søknadene innen utgangen av februar/mars 2012. 

Pass på kobberet ditt

Kobbertyveri er den nye trenden
Norge rammes nå av en internasjonal trend hvor tyvene ikke lenger konsentrerer seg om gull og sølv, men mindre verdifulle metaller som kobber og aluminium. Prisen på kobber er for eksempel ca kr 45 pr kg og aluminium ca kr 13 pr kg. Og som kjent er det mye både kobber og aluminium i omløp i kulde- og varmepumpebransjen

Ligger nesten ubeskyttet
Årsaken til tyveriene er at lett salgbart metall ligger nesten ubeskyttet og klar til å hentes av forbryterne. Riktignok må de stjele større mengder, men dette skremmer dem ikke. Flere av kobbertyveriene de siste månedene dreier seg om laster på mange tonn og verdier for to-fire millioner kroner iflg. Aftenposten.

F-gass direktivet – et kunnskapsløft

Mange ser nok på F-gass direktivet og de krav det stiller til kunnskaper som en pest og plage og som nye krav samfunnet pålegger den enkelte utøver av faget.

Et kunnskapsløft som sikkert ernødvendig
Men man kan også vinkle det hele på en noe annen måte. F-gass kravene vil gi bransjen et kunnskapsløft som sikkert er nødvendig. At man stadig trenger nye og oppdaterte kunnskaper er helt klart. Det kan også være nyttig om man gjennom dette blir mer kvalitetsbevisst. Det er helt klart at det  er mange som trenger oppfrisking av gamle kunnskaper fra skoletiden.

Bedre kuldeanlegg
Selv om målet med kravene i F-gass forordningen er å gjøre kulde- og varmepumpe-anleggene tettere for å hindre lekkasjer av miljøødeleggende kuldemedier, vil det også gi bedre kuldeanlegg. Den eneste feilen er at man ikke også setter strengere krav til energi-effektivisering.

Hindrer juksemakerne
Det kan også bli noen positive bivirkninger for bransjen fordi det settes strengere krav til grunnleggende kunnskaper gjennom sertifiseringen. Dermed kan man kanskje også sette stopper for noen av de cowboyer som opererer i markedet.
Konklusjonen blir derfor klar: Innføringen av F-gass direktivet er positivt for både bransje og samfunn og noe som du bør ta på største alvor.Har du ikke sertifisert deg, bør du gjøre det snarest.            

Varmepumper er det mest
interessant energisparetiltaket

Hele 65 % av de spurte i undersøkelsen sier de har anskaffet seg varmepumpe
Ved en undersøkelse Norstat har gjennomført for Finn oppdrag svarte 21 %
av 1000 spurte svarer at de har investert i energibesparende løsninger?

Varmepumpe: 65 %
Sparepærer: 57 %
Peis og/eller ovn: 31 %
Sparedusj: 30 %
Nye vinduer: 21 %
Etterisolering av hele eller deler av boligen:20 %
Tettelister i vinduer og dører:12 %
Ny belysning utover sparepærer:10 %
Varmestyringssystem med dag-og nattsenking av temperatur 11 %
Nytt fyrings- eller sentralvarme-anlegg: 6 %
Annet 7 %

Som det går frem av ovenstående er varmepumper det desidert mest populære tiltaket, etterfulgt av sparepærer, peis eller ovn og sparedusj.

EU-kommisjonens evaluering av F-gass forordningen avdekker mangelfull oppfyllelse av mange av kravene på flere områder

EU-kommisjonen publiserte 26. september en rapport som omhandler evaluering
av F-gass forordningen så langt etter fire års drift) med hensyn til anvendelse, effektivitet, tilstrekkelighet og forslag til nye tiltak for å redusere utslipp av
F-gassene.
Rapporten avdekker mangelfull oppfyllelse av F-gass forordningens krav på flere områder, særlig innenfor opplæring og sertifisering, lekkasjekontroll og kravene til gjenvinning av gasser for gjenbruk eller destruksjon. Kommisjonen ser likevel et stort reduksjonspotensial de neste tiårene. Overgang fra 134a til annet kuldemedium med GWP<150 i nye biler fra 1.januar 2011, er det område som isolert sett vil bidra til den
største utslippsreduksjon av F-gasser på lang sikt.
Det oppsummeres en rekke forslag til forbedringer og nye tiltak. Blant disse er kvotebegrensninger/utfasing (ref. Montrealprotokollen), flere forbud mot bruk av F-gasser, samt mer brukav frivillige avtaler. En rekke forslag om å inkludere områder som ennå ikke omfattes av forordningen er også nevnt, herunder mobile anlegg i blant annet lastebiler, trailere og busser. EU kommisjonen vil fortsette å utrede tiltak for å redusere utslipp av F-gasser. I den forbindelse er det iverksatt en høring frem til
19. desember 2011 for å innhente synspunkter på hvordan regelverket kan forbedres.

Forum for kuldebrukere nedlagt

FOKU, Forum for kuldebrukere ble besluttet nedlagt på årsmøte den 21. september.
Med styreformann Alf Kristensen i spissen har FOKU spilt en viktig rolle ved å ivareta kuldebrukernes interesser i forhold til myndigheter og kuldebransjen for øvrig i
mer enn 20 år. FOKU har arbeidet aktivt for å spre informasjon om ut og innfasing av kuldemedier, relevante lover og forskrifter, teknologiutvikling og energieffektivisering
innenfor kuldesektoren. Svært mange vil nok komme til å savne informasjonsbladet ’Fokusering’, sier daglig leder Tore Kofstad i Stiftelsen ReturGass.

Husk: Slutt for R22 ved utgangen av 2014

Ikke glem at i både EU og Norge utgår kuldemediet R22 definitivt den1.januar 2015. Dette er i følge Europa Parlamentets og Rådets Forordning av 16. september 2009 om stoffer, som nedbryter ozonlaget. Du bør ta deg god tid til å tenke gjennom hva dette betyr for de anlegg med R22 du er involvert i. Det er fornuftig å tenke gjennom de forskjellige problemstillingen. Men det er kanskje vel så viktig å se hvilke muligheter dette betyr for faget med fornyelse av anlegg.  Dessverre har svært mange anleggseiere ikke tatt dette inn over seg og dette kan bli et problem kanskje vi skal utarbeide en brosjyre som kuldemontørene kan dele ut til anleggseierne

Innregulering og igangkjøring
stadig viktigere for tilfredsstillende drift

De tekniske anleggene blir stadig mer kompliserte, med kompliserte systemer, regulering og automatikk. Men dessverre fungerer ikke kostbare teknisk anlegg alltid like tilfredsstillende og spørsmålet er om man legger for liten vekt på i gangkjøringen. Derfor blir det stadig viktigere å avsette både tid og penger til oppstart og igangkjøring. Gode driftsinstruksjoner burde naturligvis være en selvfølge. Et anleggs barnesykdommer kan lett bli meget kostbare og kan følge driften gjennom lang tid, noe som medfører betydelige kostnader. Vi bør derfor legge mer vekt på at det avsettes nok midler og tid til at entreprenørene kan få kjørt sine egne funksjonstester i fred og ro og deretter et testløp sammen med konstruktører og rådgivere. Dette blir det god økonomi av på sikt. Kanskje trenger vi også mer opplæring på dette viktige området?

Stor fordel med tidlig praksis

Mange elever i yrkesfaglig utdanning opplever utdanningen som for teoretisk og lite meningsfylt. En løsning kan være å gi elevene arbeidslivspraksis tidligere i utdanningen.Dette sier forsker Hilde Hiim, som er førsteamanuensis ved
Høgskolen i Akershus, og har ledet et omfattende aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom høgskoleforskere og yrkesfaglærere.

Målet har vært å få mer klarhet i hvordan yrkesfagopplæringen kan bli mer relevant.

Fokus på innregulering og i gang kjøring av tekniske anlegg

Kostbare tekniske anlegg fungerer ofte ikke tilfredsstillende fordi innregulering og i gang kjøringen ikke er utført tilfredsstillende
Multiconsult er et av landets ledende selskaper innen rådgivning og prosjektering. Et område Multiconsult setter fokus på er i gang kjøring av tekniske anlegg. De hadde blant annet et todagers seminar i Trondheim om dette i oktober. Selskapet har registrert at kostbare tekniske anlegg ofte ikke fungerer tilfredsstillende fordi innregulering og i gang kjøringsprosessen ikke er utført tilfredsstillende.Dette ønsker Multiconsult å gjøre noe med gjennom sin satsing på dette området. De vil få entreprenør til å kjøre egne funksjonstester og de vil forsøke å være med på testforløpet.

Varmepumpeanlegg fra 1978 fortsatt i drift

Senioringeniør Per Stykket i ABK AS forteller til Kulde at hans varmepumpe-anlegg fra 1978 på Fossum nær Sørumsand nord for Oslo fortsatt er i drift, og har fungert overmåte bra i alle år.
Hvorfor har anlegget gått så bra?
Stykkets hovedbegrunnelse for at anlegget har gått så bra, er en meget vel dimensjonert varmekilde. Han har en 600m lang jordkollektor med slange-diameter på 50mm (i dag bruker vi kun 40mm).Anlegget har også en stor sirkulert væskemengde, og varmeopp-taket skjer fra et meget stort område.

Mysterium: Isen vokste oppover

Mysteriet om istapper som vokser oppover i naturen, ga meteorologene noe å bryne seg på i vinter.

Men slik blir istappene til

• Vannet (i en dam, en skål el) fryser først rundt kantene på overflaten.
• Til slutt er det bare et lite ufrosset hull igjen på overflaten.
• Samtidig fryser isen nedover langs sidene.
• Fordi is utvider seg mens det fryser, vil isen presse vann opp gjennom det lille hullet.
• Dersom forholdene er de rette, blir vannet som presses opp, til en «ispinne».

Den merkelige «oppover-istappen» på bildet vokste opp på en dam på et fjell utenfor Bergen.

Norge kan oppfylle fornybardirektivet
ved økt bruk av varmepumper 

En ny rapport utarbeidet av Adapt Consulting viser at fornybar-andel i Norge vil øke med 2,6 prosent ved å bytte ut all fossil oppvarming med varmepumper. Hvis vi i tillegg bytter ut tilnærmet all elektrisk oppvarming vil fornybarandel overstige 73,9 prosent.

Norske myndigheter har sagt at forhandlingene med EU om forny-bardirektivet skal sluttføres før sommeren. Det er utformet individuelle nasjonale krav medlems-landenes fornybarandel i 2020, der byrdefordelingen i hovedsak baseres på BNP per innbygger. Hvis Norge skal følge EUs beregningsmetodikk må fornybarandel øke fra 59,9 prosent i 2005 til 73,9 prosent i 2020. Norge får et relativt høyt krav fordi vi er et rikt land med høy BNP per innbygger. Samtidig er Norge et land hvor det er store mulig-heter for å gjøre tiltak innenfor energieffektivisering, og for videre utbygging og bruk av fornybar energi. Energi Norge har i sin rapport Grønn ledertrøye vist hvordan det norske energisystemet i 2050 kan være 100 prosent fornybart.

Energieffektivisering ved drift av kuldeanlegg

En effektivitetsforbedring på ca. 30 % vil i mange tilfeller være innen rekkevidde
Det finnes mer enn 100.000 kuldeanlegg i Norge utenom små- anlegg som kjøleskap og frysere. Anleggene avgir anslagsvis 10-15 TWh varme årlig. Lite av denne varmen er utnyttet, selv om det i mange tilfeller ligger til rette for det. Varmen kan delvis utnyttes direkte, i andre tilfeller kan det være rasjonelt å heve temperatur-nivået ved hjelp av varmepumpe.
Et par enkle huskeregler

• Hvis man kan hente ut varmen på kald side ved en tempertur som er 1 °C høyere vil man spare 3 % strøm.