Entreprenører Leverandører Konsulenter

Handelsnavn Varmepumper Kuldemedier

Tidsskrifter Utdanning Kalender

Stilling ledig Linker Organisasjoner

Litteratur Annonser Abonnement

TIDSSKRIFT FOR KULDETEKNIKK, AIR-CONDITIONING OG VARMEPUMPER
Scandinavian Refrigeration, Air-conditioning and Heat Pump Journal

VARMEPUMPER

Her finner du nyttig stoff om varmepumper

 

Innhold

- Alt om varmepumper i ny nettportal
- Nyttige linker
- Varmepumper er nå fornybar energi
- Varmepumper i lavenergibygninger og passivhus
- Mye stoff om varmepumper SINTEFs hjemmeside
- Ny hjemmeside om varmepumper i lavenergiboliger og
...passivhus
- Prøving av luft-luft varmepumper
- Luft–luft värmepumparna bliver stadig bättre
- Ikke nødvendig med søknad for små varmepumper
- Energibrønner som varmekilde
- Viktig test av varmepumper
- Teknologisk status for luft-luft varmepumper i Norge
- Kompendium om värmepumpar
- NOVAPs Varmepumpeordning hjemmeside
- Nettsted for varmepumper
- Unngå selvmontering av varmepumper
- Første kjede for salg, installasjon og service av varmepumper
- Riktig bruk av varmepumper er ikke helseskadelig
- Kylproblem i värmepumpar
- Manga kompressorhavarier i värmpumpar med hydrocarboner
- Tappevannsvarmepumpe med CO2 som arbeidsmedium
- Unødvendig støtte til luft/luft varmepumper?
- Konsekvenser av feil ved instal. og drift av varmepumper
- Hjelp for deg som skal kjøpe vann-vann varmepumpe
- Råd om luft- vattenvärmepumpar
- Temaveiledning om kuldeanlegg og varmepumper ..
..Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Ordliste

Alt om varmepumper i ny nettportal

Varmepumpeinfo.no er et nytt nettsted hvor all relevant informasjon om varmepumper for husholdninger er samlet på et sted. Målet med nettsiden er å gi forbrukeren uavhengig informasjon som gjør det lettere å ta riktige beslutninger ved kjøp og installasjon av varmepumpe samt veiledning til de som allerede har installert varmepumpe. www.varmepumpeinfo.no

Nyttig linker

IEAs Varmepumpeprogram
IEA-HPP:  IEA Heat Pump Programme  
www.heatpumpcentre.org 
 
Den internasjonale varmepumpeforeningen
EHPA:  The European Heat Pump Association  
www.ehpa.org 

Varmepumper i lavenergibygninger og passivhus
IEA Annex 32: http://www.energy.sintef.no/prosjekt/annex32

Om varmepumper SINTEFs hjemmeside
http://www.energy.sintef.no/prosjekt/annex29/

NOVAPs Varmepumpeordning hjemmeside
www.novap.no

Temaveiledning om kuldeanlegg og varmepumper
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
www.lovdata.no

Varmepumper er nå fornybar energi

Den 11. desember kom det et nytt EU-direktiv på fornybar energi Dossier interinstitutionnel: 2008/0016 (COD). Her er varmepumper tatt med fordi EU-kommisjonen nå endelig har skjønt at en betydelig andel av årlig varmeleveranse er fornybar varme. Dermed kan vi fastslå at varmepumper endelig er endelig ”kommet inn i varmen” når det gjelder å være miljøvennlig.
Men det som ikke er inkludert, er at varmepumper også i mange tilfeller leverer fornybar kjøling gjennom frikjøling mot varmekilde

Varmepumper i lavenergibygninger og passivhus

Nyttig fagstoff fra IEA Heat Pump Programme Annex 32 finner du på nettet. Enova har i perioden november 2006 til desember 2008 støttet norsk deltakelse i IEA Heat Pump Programme Annex 32, som er et internasjonalt prosjekt med ni deltakerland med tema "Varmepumper i lavenergibygninger og passivhus".
SINTEF Energiforskning har vært ansvarlig for planlegging og gjennomføring av de norske aktivitetene. Det er utarbeidet en SINTEF-rapport som viser aktivitetene ved SINTEF og NTNU i perioden 2006 til2008, som blant annet inkluderer utarbeidelse av fire SINTEF-rapporter, presentasjon av åtte foredrag på konferanser, publisering av syv artikler samt gjennomføring av tre prosjektoppgaver og tre masteroppgaver ved NTNU. Alle publikasjonene samt presentasjon av Annexet er lagt ut på den norske hjemmesiden for IEA Annex 32: http://www.energy.sintef.no/prosjekt/annex32

Annex 32 er forlenget
Det vil gå ut 2009 fordi man en ønsker å få med mest mulig feltmåledata. Dette vil være svært interessant også for norske forhold.

Hjemmeside for CO2-teknologi
I IEA Annex 32 har SINTEF-NTNU også benyttet den internasjonale hjemmesiden for CO2-teknologi i varmepumper, kuldeanlegg og klimaanlegg som publiseringskanal. http://www.r744.com

Store interesse
En av SINTEF Energiforsknings artikler tar for seg CO2-varme-pumper for sentralisert varmtvannsproduksjon i boligblokker og leilighetskomplekser av lavenergi- og passivhusstandard (jfr. artikkelen i Kulde). SINTEFs artikkel var en av de mest leste artiklene på denne hjemmesiden i 2008. Det viser den store interessen for denne teknologien.
http://www.r744.com/articles/2008-12-19-best-of-2008-the-most-popular-news-on-r744com.php
og
http://www.r744.com/article.view.php?Id=696.

Norsk hjemmeside om
Varmepumper i lavenergiboliger og passivhus

Interessen for lavenergiboliger og passivhus er sterkt økende i Norge og resten av Europa. Hovedfokus har imidlertid i stor grad vært bygningsmessig utforming og arkitektonisk uttrykk, mens bærekraftige systemer for miljøvennlig og energieffektiv oppvarming og kjøling har hatt mindre opp-merksomhet.
I forbindelse med SINTEF Energi-forsknings aktivitet under IEA Heat Pump Programme (HPP) Annex 32 Economical Heating and Cooling Systems for Low-Energy Houses, har SINTEF Energiforskning ved dr.ing Jørn Stene derfor etablert en hjemmeside for å kunne distribuere kvalitetsinformasjon om varmepumpesystemer i denne typen boliger/bygninger til ulike norske brukergrupper.
www.energy.sintef.no/prosjekt/annex32/

Mye stoff om varmepumper SINTEFs hjemmeside

SINTEF Energiforsknings har en egen hjemmeside om varmepumper som har svært mye godt stoff. Her har blant annet dr.ing Jørn Stene lagt ut forelesningsnotater i faget "Varmepumpeteknikk".
På hjemmesiden er også følgende temaer presentert:

• Informasjon om IEA HPP Annex 29 (på engelsk)
• Detaljert informasjon om varmepumper
• Grunnleggende informasjon om grunnvarmesystemer
• Eksempler på norske og utenlandske installasjoner
• Bøker, rapporter, artikler og foredrag
• Internett-lenker til norsk grunnvarmekompetanse samt internasjonale grunnvarme- og varmepumpesider
• Nasjonale og internasjonale nyheter
• Forskningsprosjekter/-resultater fra inn- og utland

http://www.energy.sintef.no/prosjekt/annex29/

Prøving av luft-luft varmepumper

Jämförelse av COP vid olika utetemperaturer enligt Energimyndighetens test på Sveriges Tekniska Forskningsinstitut. Les mer

Luft–luft värmepumparna bliver stadig bättre

SP - Sveriges Tekniska Forskningsinstitut har på uppdrag av Konsumentverket i Sverige och Forbrukerrådet i Norge under 2004 - 2005 provat och utvärderat tolv värmepumpar av typen luft-till-luft Resultaten från denna studie jämförs med resultat från liknande projekt utförda under 2001 och 1991.Det er framlagd följande slutsatser
Mer effektiva Värmepumparna som utvärderades under 2004-2005 var mer effektiva än de som utvärderades 1991 och 2001.
Priserna har fallit Priserna har också fallit sedan 2001 och därmed har den förväntade återbetalningstiden också sjunkit.
Större spridning Även om värmepumparna i medel har förbättrats är spridningen större 2005 än 1991.
Värmepumparna med lägst effektivitet i 2005 låg på samma nivå som värmepumparna provade 1991 för vissa provpunkter.
Avfrostningen förbättrats Även avfrostningsstrategierna ser ut att ha förbättrats, men även här är det en stor spridning i resultat. Det finns fortfarande system som i praktiken är tidsstyrda.
Bör mäta vid flera driftspunkter
Resultaten visar också på betydelsen av att mäta och utvärdera värmepumpar vid flera olika driftpunkter då de inbördes resultaten varierar beroende på styrstrategi och dimensionering etc.
Kilde: Fredrik Karlsson, Peter Lidbom, Monica Axell och Ulla Lindbergs artikel i Kyla

Ikke nødvendig med søknad for små varmepumper

Det finnes ikke krav om søknad eller melding til kommunen for å få lov til å installere vanlige små varmepumper. Forutsetningen er at varmepumpen er for en bolig og at den ikke medfører vesentlig fasadeendring.
Det fastslår Statens bygningstekniske etat.
I aviser har det kommet frem at noen kommuner krever søknad og tar betalt for at folk skal kunne montere varmepumpe i hjemmet sitt. Det er feil praktisering av byggereglene. Kommuner som krever slik søknad for enhver varmepumpe, går utover det de kan kreve. I forskrift om saksbehandling og kontroll er det klart
BE mener kommuner som krever søknad og tar betalt for at folk skal kunne montere varmepumpe i hjemmet sitt, ikke praktiserer byggereglene riktig. Der er det også slått fast at det ikke kreves søknad eller melding for mindre vesentlige fasadeendringer. I dette ligger det likevel en liten begrensning. Dersom man fyller hele fasaden i en boligblokk med kasser for varmepumper, da blir bygningen annerledes å se på.
Norge vil redusere bygningers energibruk og utslipp. Bruk av varmepumper er ett av de gode tiltakene på begge disse områdene. BE ser det derfor som særdeles lite ønskelig å ha lokale søknadsordninger som bremser bruken.
I eksisterende eneboliger uten vannbåren varme er det et stort potensial for å redusere energibruken ved bruk av slike varmepumper. De nye energireglene legger opp til mer bruk av ny fornybar energi, eksempelvis varmepumper.

Energibrønner som varmekilde

Evalueringsrapport fra ENOVA

Boligeieres erfaringer med varmepumper
med energibrønn som varmekilde
Eierne er godt fornøyd, i gjennomsnitt 5 på en skala fra 1 til 6. Kjøpsprosess, installasjon, service, drift, energisparing og økonomi er vurdert.
Boligeiere hadde i snitt redusert energibruken med 44 %, fra 204 til 115 kWh/m2.
Dette tyder på en årsvarmefaktor på mellom 3 og 4 (vet ikke andel av det totale som går til oppvarming) – omtrent som forventet. Last ned rapport

IEA Heat Pump Newsletter

IEA Heat Pump Newsletter
4 utgaver pr år.
Gratis for lesere i Norge og Sverige

IEA Heat Pump Centre (HPC),
is an international information service for heat pumping technologies, applications and markets. The goal is to accelerate the implementation of heat pumps and related heat pumping technologies, including air conditioning and refrigeration.
www.heatpumpcentre.org/default.asp

Viktig test av varmepumper

l samarbeid med sitt svenske søstermagasin Råd&Ron har Forbrukerrapporten i Norge testet de mest solgte luft til luft varmepumpene på markedet. Til sammen er det investert en million kroner i testen som for første gang har dokumentert hvordan varmepumpene oppfører seg ved skikkelige vintertemperaturer. Testen avslører hvordan den energisparende varmekilden oppfører seg helt ned til minus 18 grader. Selve testen er utført i laboratoriet til Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut i Borås. Du kan lese testen på http://forbrukerportalen.no Testen: Finn riktige varmepumpe

Gratis: Teknologisk status for luft-luft varmepumper i Norge

Ny omfattende rapport av Jørn Stene og Arne Jakobsen, SINTEF Energiforskning

De fleste luft-luft-varme-pumpene som leveres i Norge er split-units med en 4 - 7 kW varmeytelse, og de vanligste arbeids-mediene er R407C, R410A og R22. Dette fremgår av en meget nyttig 30 siders rapport: ”Luft/luft-varme-pumper, Teknologisk status, Erfaring i Norge” utarbeidet av SINTEF Energiforskning for Norges Vassdrag- og Energidirektorat

R410A dyrest og best
Aggregatene påfylt R410A har den høyeste prisen, men pga. gunstige medieegenskaper og mer avansert design oppnår de inntil 25% høyere varmefaktor enn anlegg med R22. R22-anleggene oppnår på sin side høyere varmefaktor enn R407C-anleggene.

Teknologiske nyvinninger
De viktigste teknologiske nyvinningene de senere årene omfatter først og fremst overgang til DC-motorer (Digitally Controlled) med inverterstyring, nyutviklede kompressorer og mer avansert varmevekslerdesign.

Kvalitetsforskjeller
Målinger i regi av Eurovent viser at varmefaktoren for 608 luft-luft-varmepumper ved +7°C utelufttemperatur og 20°C inneluft-temperatur varierer fra 1,7 til 4,5. Det er med andre ord betydelige kvalitetsforskjeller for aggregatene. Målingene viser dessuten at støynivået for ute- og inneenhetene ligger vesentlig over de oppgitte verdiene fra leverandørene.

Riming har stor innvirkning
Påriming og nødvendig avriming av ute-varmeveksleren har relativt stor innvirkning på luft-luft-varmepumpenes energi-effektivitet. Undersøkelser viser at regelmessig avrimning vil kunne redusere varmefaktoren for anlegget med typisk 10 til 15% (klima- og driftsavhengig).

Varmefaktoen avhengig av turtallet på kompressoren Varmefaktoren for en luft-luft-varmepumpe er avhengig av turtallet på kompressoren, og den kan øke med inntil 40% når turtallet reduseres fra 100 til 50%. For en gitt bolig vil derfor en varmepumpe med høyere nominell varmeytelse generelt sett oppnå høyere varmefaktor på grunn av mer kjøring på dellast.

Negative erfaringer med luft-luft-varmepumper hos norske brukere skyldes lavere energisparing enn forventet, lavere varmeytelse enn forventet ved lave utetemperaturer, ulike problemer grunnet ukvalifisert installasjon, støy og vibrasjon fra ute-/inneenhet, kompressorhavari og korrosjon på utevarmeveksleren.

Teststandard mangelfull
Dagens teststandard for luft-luft-varmepumper (EN 255-2) fra 1997 er relativt mangelfull, og mangler blant annet tester ved dellast, tester ved ulike luftfuktigheter og tester ved lave utetemperaturer. Standarden har dessuten for romslige krav med hensyn til temperaturkontroll under forsøk som inkluderer avrimning og det er manglende spesifisering av kompressorturtallet under testing.

Les rapporten

Gratis: Kompendium om värmepumpar

http://hem.passagen.se/hvac/

Sidan är till för att du skall få en oberoende information om värmepumpar. Och förhoppningsvis ökar intresset hos dig för tekniken bakom värmepumpen och inte bara spara pengar. Om du inte redan sysslar med värmepumpar så finns mycket nyttig information att få. kompendiet är ett examensarbete är gjort på Mälardalens högskola. Nu är kompendiet skannad, den är i stora drag densamma som originalet. Men om man vill ha en exakt kopia så kan man beställa den från Mälardalens högskola. Det här kompendiet är användbart för såväl studenter som för den som är intresserad av ämnet. Examensarbetet kan även vara ett bra hjälpmedel om man ska installera en värmepump och vill ha lite råd och tips. Detta kompendium är dock i första hand tänkt som ett komplement till kyltekniska kurser då dessa inte tar upp vissa områden inom värmepumpstekniken. Kompendiet tar bara upp mindre värmepumpar för småhus.

Innehåll
Kapitel 1
Allmänt om värmepumpen och hur värmefaktor kan användas.
Kapitel 2
Olika värmepumpar som finns för småhus och vilka miljöeffekter det kan ge upphov till och hur man enkelt kan beräkna effektuttaget.
Kapitel 3
Hur man kan installera en värmepump och dess driftstrategi.
Kapitel 4
Allmänt om köldbärare och vilka som kan vara aktuella idag.
Kapitel 5
Allmänt om köldmediet och vilka som är aktuella idag.
Kapitel 6
Kvalitet och problem som är aktuella betr. värmepumpen.
Längst bak referenser som kan var intressanta att läsa i om man vill fördjupa sig mer eller läsa mer om något Den är i PDF-format och kräver att manhar –Acrobat readear installerad. Och filen är ca 18 MB stor.

Gratis Konsekvenser av feil ved installasjon og drift av varmepumper

se nederst på denne siden

www.varmepumpesiden.no:

NOVAPs Varmepumpeordning hjemmeside

I en tid med sterk vekst i salget av varmepumper ser NOVAP - Norsk Varmepumpeforening - det som svært viktig å sikre at de som selger, installerer og har service på varmepumpeanlegg har riktig kompetanse. NOVAP har derfor etablert "NOVAPs Varmepumpeordning".

Ordningen skal sikre forbrukere økt trygghet ved kjøp av varmepumpe. Salget av varmepumper ble tredoblet fra 2001 til 2002, og den positive utviklingen har fortsatt inn i 2003. Fornøyde kunder er en forutsetning for at den positive utvikling skal fortsette.

Kriteriene for medlemskap i ordningen skal sikre at

• Bedriftenes faglige ledelse skal tilfreds
• stille myndighetenes krav i Plan- og bygningsloven. I tillegg krever Varmepumpeordningen at faglig ledelse skal ha generell kunnskap om anvendelse av oppvarmingssystemer med varmepumpe og kan dokumentere dette.
• Benytter kvalifisert personell som dokumenteres gjennom sertifisering.
• Bedriften skal benytte underleverandører som er kvalifisert for de funksjoner de skal dekke. Kvalifikasjonene til underleverandører skal dokumenteres.
• Bedriften skal ha kvalitetssystem tilsvarende kravet til sentral godkjenning og kunne dokumenteres.
• For medlemmer av NOVAPs Varmepumpeordning er det etiske og yrkes- praktiske regler for markedsføring, prosjektering, levering, service og vedlikehold av varmepumper som medlemmene er forpliktet til å følge.
• Faglig leder og bedriftens øvrige personell som arbeider med varmepumper, forplikter seg til å holde seg oppdatert.

www.novap.no

Nettsted for varmepumper

Sivilingeniør Helge Lunde, Drammen har laget, og videreutvikler, en hjemmeside som tar for seg forhold knyttet til mindre varmepumper, spesielt av typen luft/luft. Hensikten med www.varmepumpesiden.no er å tjene som et nettsted for alle som er interessert i forhold knyttet til bruk av mindre varmepumper. Særlig tror Lunde at brukere av luft/luft varmepumper vil ha spesielt stor nytte av den informasjonen som legges ut på nettstedet.Skal man kjøpe varmepumpe, vil man finne nyttige tips om hva man bør legge vekt på, og ved valg av modell og installatør. Mange av nettsidene tar for seg hva man selv kan gjøre for å kontrollere at varmepumpen er i tilfreds-stillende stand. Her er angitt punktvise fremgangsmåter kombinert med illustrative bilder eller figurer. Hva varmepumpen yter i praksis, presenteres fra pågående målinger. Oppdaterte uke-rapporter for varmefaktor, energiforbruk og besparelse vises i oversiktlige diagram med kommentarer.

Det er også lagt til rette for å få leid hensiktsmessig måleutstyr som man enkelt kan montere selv på varmepumpen. Måleresultatene kan bedømmes i egen rapport. Man har også tilgang til en egen spørsmålstjeneste. Spørsmål du sender via E-post blir besvart så langt det er mulig. Er det spørsmål av allmenn interesse, legger man spørsmål (anonymt!) og svar på en egen nettside. På denne måten hjelper man hverandre.

Passordbeskyttede medlemssider med årsavgift
Mesteparten av sidene ligger under "Medlemssider" som er passordbeskyttet og belagt med en årsavgift. Det gledelige er at til tross for at siden ikke har vært så lenge operativ har responsen vært meget bra.

Unngå selvmontering av varmepumper

Montering av varmepumper bør utføres av kvalifiserte fagfolk for å unngå skader og sikre et anlegg med forventet energisparing.
- det er viktig å være oppmerksom på at feil montering kan gi alvorlige konsekvenser, sier roar rose, daglig leder i novap. Det er de færreste som utfører elektrisk installasjonsarbeid eller rørleggerarbeid i eget hus. Grunnen til at varmepumpeforeningen advarer er at stadig flere butikker og leverandører annonserer med tilbud på luft-luft varmepumper, for selvmontering.

Første kjede for salg, installasjon og service av varmepumper

Bauer Energi AS og Eco-Consult AS etablerte i oktober den første fagkjeden i Norge innenfor området salg, installasjon og service av varmepumper. Navnet på kjeden er ”Godt og Varmt”.

Riktig bruk av varmepumper er ikke helseskadelig

Den norske varmepumpebransje fikk morgenkaffen i halsen da de 20. oktober i et intervju med overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. i NRK Dagsnytt fikk høre: Luftvarmepumper i boliger gir helseskader”

Det har lenge vært kjent at inneklimaet lett forverrer seg hvis boligen holder en innetemperatur på over 22 grader. Men dette gjelder også når oppvarmingen er basert på annet enn luftvarmepumper, for eksempel panelovner, vedovner m.m.. Andre viktige problemområder i forhold til inneklima er fuktproblemer, røyking og dårlig renhold. Det er også viktig med service på utstyret, som for eksempel jevnlig rengjøring av varmepumpens luftfilter. Bakke sier til Kulde Skandinavia at han ikke har sagt at luft til luftvarmpumpen er helseskadelig. Det hadde vært bedre om media hadde brukt et annet uttrykk enn helsefare eller helseskade, og heller sagt at det er ugunstig for inneklimaet å holde for høye innetemperaturer da dette øker avgivelsen av gasser fra materialer og øker støvmengden.

- Men jeg må jo innrømme at det er blitt mye god PR for betydningen av et godt inneklima, avslutter Bakke med et litt skjevt smil. (Ja, man skal som kjent ikke stole på alt man hører eller leser i media. Red)

Kylproblem i värmepumpar

Problemen med krånglande varmepumpar fortsätter iflg Dagens Nyheter
Det visar forsäkringsbolaget Folksams sammanställning av skadestatistiken för 2002. Visserligen har det totala antalet skador minskat något, jåmfört med de tidigare undersökta åren 1999-2001, men antalet skador på från-luftsvarmepumpar ökar dras-tiskt. Der beror, enligt Folk-sam, med största säkerhet på att det nya köldmediet propan orsakar mängder med kompressor-haverier. Den i särklass mest skadedrabbade modellen är AutoTerm 480, följd av Nibe Fighter 310P. AutoTerm 480 är i princip samma produkt som Elektro Standards Aquaes 480.
- Sedan tillverkarna börjar an-vända R290 propan som köld-medium har antalet skador ökat lavinartat säger Folksams byggtekniske chef Karl-Eric Larsson. Kompressorhaverierna är nu så manga att man kan tala om ett seriefel. Pumparna har med al1säkerhet lanserats på marknaden i sådan hast att man inte hann se att propan inte var en bra lösning. Det får nu kunderna betala i stället.

Bland de skadade pumperna öker andelen nyinstallerade (2- 5 år gamla) från drygt 50 till över 60 procent

Manga kompressorhavarier i värmpumpar med hydrocarboner

Av Klas Berglöf

Kompressor-havarierna är det problem som branschen tyvärr inte tagit på allvar trots att Bitzer, under-tecknad m fl har lyft fram det.
Hydrokarboner/kolväten är "för" blandbara med de traditionella oljorna Det är mycket lätt att visko-sisteten blir för låg p.g.a. inlöst köldmedium vilket kan skada kompressorn. I synnerhet rotations-kompressorer är känsliga för detta.Jag har sett en hel del fall ända sedan jag jobbade med intro-duktionen av kolväten i slutet på 90 talet och har varnat folk för att tro på påståenden att hydrokarboner är kompatibla med alla oljor.

Detta är första gången som jag ser svart på vitt att det finns statistik som visar detta. Alla inblandade tenderar att mörka sine problem så att det är svårt att få grepp på dessa problem. Hydrokarboner et bra köld-medium, men det krävs speciell kompetens Observera att slutsatsen inte är att hydrokarboner inte är bra köldmedier utan att det krävs speciell kompetens och anpassning av system och metoder annars riskerar vi att få en "backlash".

Tappevannsvarmepumpe med CO2 som arbeidsmedium

Formålet med Alexander Cower Fossgard diplomoppgave ved NTNU er å vurdere bruken av CO2-varmepumpe til tappe-vannsberedning i store bygg. I Norge baserer de fleste tappevannssystemene seg på direkte elektrisk oppvarming. Benyttelse av CO2-varmepumpe til tappevannsberedning vil være et viktig bidrag til å redusere bruken av høyverdig energi.

Unødvendig støtte til luft/luft varmepumper?

Den norske regjering arbeider for tiden med en ordning som skal gi 20% støtte til nye varmepumper. Dette synes å være helt unødvendig fordi luft/luft varmepumper allerede er økonomisk lønnsomme. For vann/luft varmepumper derimot kan det te være en god ordning fordi investeringskostnadene for slike anlegg er relativ høye og at dette kan være en barriere. Informasjon om den nye støtten har for øvrig ført til at markedet for tiden er relativt dødt fordi mange huseiere nå venter på den nye støtteordning.

Konsekvenser av feil ved installasjon og drift av varmepumper

Av Hans T. Haukås Lingavegen 225, 5630 Strandebarm

Feil i forutsetninger

§ Energileveransen fra varmepumpen estimert for høyt
§ Varmepumpens effektivitet overestimert
§ Varmekomforten økes

Tekniske feil

§ Feildimensjonert eller feilmontert varmeopptakssys-tem og varmefordelingssystem
§ Funksjonsfeil eller komponentfeil ved varmepumpen
§ Elektriske feil (overspenning, jordfeil)
§ Manglende ettersyn/vedlikehold

Konsekvenser av tekniske feil

§ Varmepumpen går, men med lavere ytelse og effekti-vitet enn prosjektert
§ Varmepumpen stopper på sikkerhetsautomatikken
§ Varmepumpen ”havarerer”, reparasjon nødvendig
Varmepumpens karakteristiske størrelser
Varmeytelsen (kW, kWh)
§ avgitt varmeeffekt varierer med prosesstemperaturen på kald side (fordampingstemperaturen)
§ for en gitt varmepumpe avtar avgitt varmeeffekt med ca. 3.5 % når fordampingstemperaturen senkes med 1 grd C
Elforbruket (kW, kWh)
§ opptatt eleffekt varierer med avgitt varmeeffekt og temperaturdifferansen mellom varm og kald side i varmepumpen
§ opptatt eleffekt per kW avgitt varmeeffekt øker med ca. 2.5% når temperaturdifferansen øker med 1 grd C
Sparing, effekt (kW)
= differansen mellom avgitt varmeeffekt og opptatt el.effekt
• Sparing, energi (kWh)
= differansen mellom avgitt varmeenergi og opptatt el.energi
• Effektfaktoren
= forholdet mellom avgitt varmeeffekt og opptatt el.effekt
• Varmefaktoren
= forholdet mellom avgitt varmeenergi og opptatt el.energi

1. Effekt- og energisparing med varmepumpe
2. Energisparingens følsomhet for endring i varmefaktoren
3. Typisk utvikling av varmepumpens avgitte varmeeffekt ved fallende prosesstemperatur på kald side (konstant kompres-sorkapasitet)
4. Typisk utvikling av varmepumpens effektfaktor ved fallende prosesstemperatur på kald side (konstant kompressorkapasitet)

Installasjonsfeil på kald side

Fjell, jord, sjø varmekilde Underdimensjonert (for kort) kollektor i forhold til varmeuttaket og varmekildens beskaffenhet
§ Jordkollektor lagt for grunt, for dypt eller med for li-ten avstand.
§ Luft i kuldebærerkretsen
§ For lite sirkulert mengde kuldebærer (for lang sløyfe, tett filter, for liten pumpe)
§ For ”seig” kuldebærer (for ”feit” blanding, feil type kuldebærer) Fører til: Senket fordampingstemperatur Fører til: redusert ytelse, redusert effektfaktorFor dårlig frostsikring av kuldebæreren eller dårlig innblanding av frostvæsken Fører til: Utfrysing i for-damperen, fare for frostsprenging
§ Filter ikke montert i kollektorkretsen eller montert feil. Fører til: Fordamperen tettes igjen, anlegget stopper
§ Dårlig merking av type kuldebærer og konsentrasjon. Fører til: Fare for etterfylling med feil type, funksjons-svikt

Installasjonsfeil på varm side ved vannbåren varme

Varmepumpens kondensator sikres ikke nok vann ved lite varmebehov i huset

Årsak: For mange kurser stenges av samtidig
Fører til: Økt energiforbruk (= redusert energisparing)
Fører til: Varmepumpen stopper

Varmepumpens kondensator sikres ikke kaldest mulig vann i retur.

Årsaker:

1. Innblanding av varmt vann fra spisslastenhet (for eksempel yttermantel i dobbeltmantlet bereder) i returvannet fra var-mekursene
   
2. For høy temperatur ut på varmekursene på grunn av dårlig-regulering av effekttilførsel fra spisslastenhet. Fører til: Økt energiforbruk (= redusert energisparing)Fører til: Varme-pumpen stopper

Utekompensering og ”flytende kondensering” utnyttes ikke
Fører til: Økt energiforbruk (= redusert energisparing)

Driftsrelaterte forhold, varmeopptak og varmefordeling ved væske/vann varmepumpe

Manglende tilsyn med kuldebærerkretsen (sirkulert mengde, trykk/nivå i ekspansjonskar)
Fører til: Gjentettet filter gir redusert sirkulasjon og lavere fordampingstemperatur
Fører til: Luft i kretsen fører til lavere fordampingstemperatur
Fører til: Lavere fordampingstemperatur gir redusert ytelse og økt energiforbruk (= redusert energisparing), evt. at kompressoren slår seg ut
Etterfylling med feil type kuldebærer eller feil konsentrasjon
Fører til: Driftsproblemer (frysing), lavere fordampingstempe-ratur og økt energiforbruk
Temperaturkurven for turtemperaturen endres (tilfeldig)
Fører til: Kondenseringstemperaturen øker
Fører til: Økt energiforbruk (= redusert energisparing)
Fører til: Varmepumpen stopper om temperaturen stilles for høyt
For mange varmekurser stenges av
Fører til: Kondensatoren får for lite vann, kondenseringstem-pera- temperaturen øker
Fører til: Økt energiforbruk (= redusert energisparing)
Fører til: Varmepumpen stopper

Installasjonsfeil på kald side

Utedel i luftbasert varmepumpe
Kortslutning på luftsiden på grunn av for kort fri avstand
foran viften
Fører til: senket fordampingstemperatur, redusert energispa-ring
Hindret luftgjennomgang på grunn av montasje for nær vegg
Fører til: senket fordampingstemperatur, redusert energispa-ringFeil som medfører ”sulteforing” av fordamperen

• feil/manglende tilleggsfylling ved stor avstand mellom utedel og innedel
• utedelen for høyt montert i forhold til innedelen

Fører til: senket fordampingstemperatur, redusert energispa-ring
Ineffektiv avriming/drenering av tinevann
Fører til: is bygger seg opp i fordamperelementet, havariårsak
Kompressoren monteres uten oljevarmer
Fører til: fare for væskeslag (havari), større kompressorslitasje
Utedelen festes til husveggen
Fører til: støyproblem
Dårlig utført arbeid ved sammenkopling
av inne- og utedel i luft/luft varmepumpe
Luft på anlegget (dårlig vakuumering) Fører til: Økt kondensatortrykk og høyere energiforbruk
Fører til: Kjemiske reaksjoner som gir surt anlegg, motorhavari

Fuktighet på anlegget (dårlig vakuumering, montering i regn-vær, montering av kald innedel i varmt rom)

Fører til: Igjenfrysing av strupeventil/kapillarrør, anleggsstansFører til: Kjemiske reaksjoner som gir surt anlegg, motorhavari
Forurensning i kretsen (smuss, olje fra vakuumpumpe etc.)
Fører til: Blokkering av strupeventil/kapillarrør, anleggsstansLekk anlegg (dårlige rørskjøter, manglende tetthets-prøving)
Redusert ytelse, økt energiforbruk, anleggsstans, miljøskade
Feil eller manglende tilleggsfylling ved lange rørstrekk
Fører til: For liten fylling: Redusert ytelse, økt energiforbruk
Fører til: For stor fylling: Væske til kompressor, havarifare

Installasjonsfeil på varm side

Innedel i luft/luft varmepumpe
Dårlig varmespredning
Fører til: Bare en del av oppvarmet areal dekkes, redusert energisparing
Fører til: Økt lufttemperatur omkring innedelen, høyere kon-denseringstemperatur og redusert effektfaktor

Viktige regler

Regel 1: Full oppvarming kan oppnås bare innenfor areal som har ”øyekontakt” med innedelen

Regel 2:Varm luft stiger opp, men har begrenset varmetrans-port kapasitet. Varmepumpe i første etasje kan ikke gi fulloppvarming i andre etasje bare gjennom naturlig oppdriftav luften

Støy, trekk

§ Uheldig montering i forhold til områder med størst krav til komfort (sofagruppe, spisested, soverom etc.)
§ Forholdet prøves ut ved å plassere innedelen og kjø-re viften før montasje

Driftsrelaterte forhold, utedel på luftbasert varmepumpe

Rim/is får bygge seg opp på fordamperflaten
Fører til:
§ Fordampingstemperaturen senkes som følge av redu-sert luftgjennomgang og isolerende virkning
§ ved moderat oppbygging begrenses konsekvensene til redusert ytelse og effektfaktor
§ ukontrollert oppbygging blokkerer for luften, gir ukontrollert fall i fordampingstemperatur og fare for kompressorhavari
§ ”blåis” rundt rørene kan føre til at rørene klemmes sammen
Fører til: Varmepumpen må slåes av og isen fjernes (varmluft-pistol, kaldt/lunkent vann)
Is fra tinevann fjernes ikke
Fører til: Is bygger seg opp under utedelen
§ ved moderate ismengder mest et estetisk problem
§ etter lange perioder med frost kan isen bygge seg opp i elementet, blokkere for luften og gi samme resultat som ovenfor
Fører til: Isen må fjernes før den vokser opp i elementet
Utedelen tetter igjen av snø ved sterkt snøvær
Fører til: Snøen blokkerer fullstendig for luftgjennomgangen
§ ukontrollert fall i fordampingstemperatur og fare for-kompressorhavari
Fører til: Varmepumpen må slås av og snøen fjernes
NB! Forsiktig
Fordamperflaten forurenses av støv og partikler (løv)
Fører til: Fordampingstemperaturen senkes som følge av redu-sert luftgjennomgang og isolerende virkning
§ redusert ytelse og effektfaktor
Fører til: Fordamperen må gjøres ren med rent vann
NB! Bruk ikke høytrykksspyler)
Svinn av arbeidsmedium
Fører til: Kontrollere for svinn av arbeidsmedium (”svettende” skru- forbindelser, økende sone med lite rim på fordamperen)
§ lite/moderat svinn medfører redusert ytelse og mind-re sparing
§ stort svinn øker i tillegg faren for kompressorhavari
§ arbeidsmediet er miljøskadelig (drivhusvirkning)
AnnetKontrollere for evt. løse skruer i kapslingen, korrosjon og andre mulige uregelmessigheter

Driftsrelaterte forhold, innedel på luft/luft varmepumpe

Manglende renhold av filter
Fører til: Luftmengden reduseres
§ Ved moderat tett filter, økt energiforbruk
§ Ved svært tett filter, også

• redusert ytelse
• økt belastning på kompressoren med stigende fare for kompressorhavari
• varmepumpen stopper

Drift med liten luftmengde (stille drift)

Fører til: Energiforbruket kan være opp til 25 % høyere ved minste luftmengde enn ved største luftmengde
Manglende samdrift med elektriske panelovner
Fører til: Dersom panelovner uten termostat er i drift sam-men med varmepumpen eller ovnenes termostater er stilt høyere enn varmepumpen, vil varmepumpen trinne ned
Fører til: Varmeleveransen fra varmepumpen og derved energisparingen avtar

 

Hjelp for deg som skal kjøpe vann-vann varmepumpe

Vann-vann varmepumer er best egnet for deg som:

• Har et totalt energiforbruk over 30.000 kWh per år.
• Har bolig med vannbåren varme i huset. Hvis ikke må du ta høyde for å investere i et vannbårent varmesystem i tillegg.
• Har stort forbruk av tappevann.

Spesielt for bergvarmepumpe:

Det bør normalt ikke være mer enn 10 meter ned til fast fjell.

Spesielt for sjøvarmepumpe:

Det bør normalt ikke være mer enn 100 meter fra boligen til vannkilden.

Spesielt for jordvarmepumpe

Du bør ha et disponibelt uteareal på 200–600 m2.

Plassering

En bergvarmepumpe henter lagret solenergi fra fjellet via et borehull. Fra et 80–150 meters dypt borehull, gjerne plassert 2–3 meter fra grunnmuren, hentes varmen opp. I borehullet plasseres en kollektorslange fylt med frostvæske.

En jordvarmepumpe henter opp lagret solenergi fra jord eller myr. Kollektorslange fylt med frostvæske graves ned på 0,6– 1,5 meters dybde, avhengig av teledybden. Avstand mellom sløyfene skal være 1,5 m. Kortere avstand medfører at varmepumpen kan hente ut mindre energi fra bakken.

En sjøvarmepumpe henter energien fra lagret solenergi i havet. Kollektorslanger fylt med frostvæske legges gjerne i bunnslammet, der temperaturen er litt høyere enn i vannet. Rørene forankres gjerne til bunnen med betonglodd. Rørene legges i stor nok dybde til at rørene får ligge i ro for oppankring, is og bevegelser i vannet.

Plassering av varmepumpeaggregat:
Varmen/energien fra jord, sjø eller fjell hentes ut via kollektorslangen(lukket krets). Deretter hever varmepumpen temperaturen og varmen lagres i varmtvannslager/tank. Varmen leveres fra varmtvannslager/tank til varmedistribusjonssystemet som kan være gulvvarme eller radiatorer. Inne i boligen trenger man plass til varmepumpeaggregatet og varmtvannslager/tank.

Fordeler og ulemper

Generelle fordeler:

• En fordel med alle tre varmepumpetypene er at de oppnår høy varmefaktor gjennom hele fyringssesongen på grunn av stabil og høy temperatur på varmekilden. Dette medfører god energisparing,
• Ingen støybelastning utendørs.
• Lang levetid.
• Kan brukes både til oppvarming av boligen og tappevannet.
• Utnytter lokale fornybare energikilder.
• Ingen lokale utslipp av partikler som ved vedfyring.
• Lave drifts- og vedlikeholdskostnader.
• Ikke behov for å lagre brensel.

Generelle ulemper:

• Krever nøyaktighet og kunnskap.
• Relativt stor investering.

Bergvarmepumpe:

Fordeler:
Anlegget tar liten plass utendørs.
Systemet har høy driftssikkerhet og lang levetid.
Kan også brukes til frikjøling. Kan utformes for å levere nesten gratis klimakjøling om sommeren. Frostvæsken sirkuleres da tilen egen viftekonvektor i boligen.

Ulemper:
I områder med stor overdekning av jord, løsmasser eller leire er kostnadene for installasjon av foringsrør ned til fast fjell relativt høye.
Krever korrekt brønndimensjonering/-utforming. Ved tørrebrønner med lite eller intet grunnvannstilsig, eller ved boring av for grunne brønner i forhold til dimensjonerende varmeuttak,vil varmeytelsen og varmefaktoren avta.

Sjøvarmepumpe:

Fordeler:
Vanligvis billigere å legge kollektorslange i sjø enn i borehull.

Ulemper:
Eventuell groing og frysing på kollektorslangen (den slangen som legges i sjøen og ”henter” varmen) vil redusere varmepumpens varmeytelse og varmefaktor. Hvis det legger seg is på slangen skyldes det i de fleste tilfeller at kollektorslangen er underdimensjonert, dvs. at varmeuttaket er for høyt i forhold til rørlengden og temperaturen på sjøvannet.
Kollektorslangen er utsatt for vær og vind, og den må dessuten legges slik at den ikke kommer i konflikt med ankringsplasser.

Jordvarmepumpe:

Fordeler:
Dersom en tomt likevel fylles/graves opp, kan det utnyttestil å få lagt ut kollektorslangen uten ekstra kostnader.

Ulemper:
Planteveksten om våren kan bli noe forsinket.
Er følsom med hensyn til dimensjonering av kollektorsystemet (slangen som ”henter” varmen). (Ved underdimensjonering kan jorda fryse og det fører til lavere varmeytelse og effektfaktor for anlegget, mulig hevninger i terrenget og i verste fall permafrost i bakken.)
›Gjentatt frysing og tining av jorda vil kunne gi luftlommer mellom jorda og kollektorslangen. Dette vil føre til redusert varmeytelse og lavere varmefaktor for varmepumpen.

Lønnsomhet

Lønnsomheten er i vesentlig grad knyttet til korrekt dimensjonering, utforming og drift av anlegget.
Prisen på vann/vannvarme-pumpeanlegg varierer svært mye.
Kostnadene for slike anlegg vil være fra ca. 60.000 kroner og oppover.
Utgifter til varmedistribusjon inne i boligen kommer i tillegg.

Verdt å vite

Fjell-, jord-, og sjøvarmepumper styres vanligvis av av/på drift og arbeider mot varmtvannsbereder og sentralvarmeanlegg for å unngå for høy start og stoppfrekvens. Det må benyttes et moderne kjølemedium (R-410A, R-407C, CO2).
Varmepumper med eldre klorholdige medier som R-22 er ulovlig å selge i Norge.

Dimensjonering

Mange faktorer påvirker dimensjoneringen av varmepumpeanlegget. Dette arbeidet er svært viktig og må utføres av en fagperson. Valget påvirkes bl.a. av byggets størrelse/varmebehov, klimatiske forhold, varmekilde og byggets varmefordelingssystem.

Generelt gjelder:
Varmepumpen: Dimensjoneringen er avhengig av stedets klimaforhold, og det mest økonomiske vil normalt være å dekke fra 60–90 % av maksimalt effektbehov med varmepumpen.
Med dimensjonering som dekker 80–90 % av energibehovet til varme og varmtvann, trenger du en varmekilde i tillegg på de kaldeste dagene.
Varmefordelingen: Det beste er å ha gulvvarmeanlegg der varmen avgis fra rørslynger i gulvene og hvor vanntemperaturen normalt ikke overstiger 35°C.
Har sentralvarmeanlegget tidligere kjørt med en vanntemperatur på 70–80°C på kalde dager, kan det være nødvendig å montere noen ekstra radiatorer eller viftekonvektorer for å dekke varmebehovet. Dette på grunn av en lavere radiatortemperatur. Eventuelt kan du investere i nye lavtemperatur radiatorer.

Andre viktige råd

Varmepumpeteknikk er et spesialfelt med krav til høy kompetanse både fra planlegger og leverandør.
Velg derfor en seriøs leverandør som kan ta totalansvar for hele prosjektet: borehull, røropplegg,varmepumpe, varmefordelingsnett, styring ogautomatikk, innkjøring og driftsinstruks Skaff deg derfor en oversikt over leverandører av varmepumper i ditt distrikt. Valg av firma med kjennskap til de lokale forholdene anbefales.
Prisene kan variere vesentlig. Prisen på et varmepumpeanlegg bør inkludere rørarbeider, boring av brønnhull, installasjon og innkjøring. Vær oppmerksom på at leverandørprisen vanligvis ikke inkluderer elektrisk installasjonsarbeid.
Leverandører som tilbyr komplett installasjon, inkludert elektriske og bygningstekniske arbeider, til fast pris er å foretrekke slik at kunde-/ leverandørforholdet er klart definert.
Drift og vedlikehold: Når anlegget er ferdig levert og innkjørt, er det en fordel å ha en servicekontrakt – ikke bare for varmepumpen, men for hele anlegget med varmeopptakssystem og varmedistribusjonssystem. Det er også viktig at anlegget styres riktig, brukerveiledning/opplæring bør følge med.
Dersom du tidligere ikke fyrte med elektrisitet, må det sjekkes ut at huset har tilstrekkelig kapasitet til denne installasjonen.
NB! Sjekk med kommunen om et vann/vannvarmepumpeanlegg
er søknadspliktig!

 

Huskeliste når du skal kjøpe

Be om forpliktende tilbud fra minst to leverandører.Tilbudene bør omfatte opplysninger om:

• Boligens effekt- og energibehov til oppvarming. Husk at det ikke bare tas hensyn til forbruk av elektrisitet men også olje, gass, parafin, ved eller eventuelt andre energikilder.
• Anbefaling av den varmepumpetypen som er mest aktuell i din bolig inklusive eventuelt system for dekking av behov for tilleggsvarme:panelovner, el.kassett, vedovn eller annet.
• Drifts- og vedlikeholdskostnader med anlegget.
• Referanseanlegg hvor du kan kontakte varmepumpeeiere for nærmere informasjon.
• Total pris for varmepumpeanlegget inkl.installasjon (rør, elektrisk m.m.) og mva.
• Beregninger som viser varmepumpens ytelse, anleggets årsvarmefaktor inkl. evt. pumper og spisslast, forventet energibesparelse [kWh/år] og energidekning [%], årskostnad [kr/år], spesifikk varmepris [kr/kWh] og inntjeningstid [år].
• Velg gjerne en leverandør som er sertifisert i Varmepumpeordningen, eventuelt annen sertifisering. Se www.novap.no

Når du har valgt varmepumpe-leverandør bør du:

• Be om skriftlig kjøpekontrakt, som blant annet inneholder kjøpesum (inkl. mva.), leveringsbetingelser,leveringsdato, betalingsbetingelser, håndtering av avvik fra tilbud/kontrakt, samt håndtering av eventuelle tvister.
• Kreve skriftlig garanti for varmepumpens varmefaktor ved ulike temperaturer på varmekilde og distribusjonssystem.
• Sørge for at leverandøren gir en skriftlig garanti som dekker alt utstyr og installasjonsarbeid inkl. eventuell feilinstallasjon av komponenter. Man bør undersøke om leverandøren har en garanti som er mer omfattende enn reklamasjonsretten på 5 år som alle
• forbrukere har krav på.
• Be om skriftlig serviceavtale, som blant annet innebærer at leverandøren foretar en tett oppfølging av anlegget i oppstartsperioden.
• Be om skriftlig dokumentasjon for anlegget som gir en komplett beskrivelse av anlegget, med detaljert spesifikasjon av alle komponenter og systemkoblinger.
• Be om skriftlig brukerveiledning, som viser hvordan anlegget skal drives og reguleres.
• Brukerveiledningen bør være på norsk.
  
• 
  

  Råd om luft- vatten värmepumpar

• Luft/vatten värmepumpen tar som känt värmen ur utomhusluften, precis som luft-luft värmepumpen, men överför den till ett vattenburet värmesystem. Pumpen producerar både värme och varmvatten till huset. Att välja en luft/vatten värmepump medför en lägre investeringskostnad i jämförelse med en markvärmepump.

• Bra att veta om luft-vatten värmepumpar
  Med en luft-vatten värmepump kan du både värma ditt hus och vattnet i kranarna. Eftersom värmepumpen hämtar värmen ur uteluften varierar verkningsgraden med utetemperaturen. Anlita en fackman som beräknar hur stor energibesparingen blir i ditt hus.
  Luft-vatten värmepumpen kan mer än halvera dina kostnader för värme och varmvatten. Den består av en inomhus- och en utomhusdel. Luft-vatten värmepumpen fungerar bara i hus där det finns ett vattenburet värmesystem, det vill säga att du har en el- eller oljepanna idag. Den passar inte för dig som har direktverkande el.

  Värmefaktorn varierar
  Värmefaktorn är ett mått på värmepumpens verkningsgrad och förkortas COP. Det finns olika mått på en värmepumps effektivitet. Vanligast är att tillverkaren redovisar verkningsgraden vid ett givet driftfall som vid en bestämd utomhustemperatur och radiatortemperatur. Ett viktigare mått är att visa årsverkningsgraden som anger hur värmepumpen verkar under ett helt år. För alla värmepumpar som hämtar värmen ur utomhusluften sjunker värmefaktorn när det blir kallare ute.

  Tillräckligt med varmvatten
  Räkna med att 20 procent av värmepumpens energiuttag går åt till att värma vattnet i kranar och dusch. Det är viktigt att värmepumpen ger tillräckligt med varmvatten och att den klarar av att snabbt värma vatten till hela hushållet.

  Kalkyl på energibesparingen
  Hur mycket energi du kan spara med en värmepump beror på många faktorer, bland annat var i landet du bor, ditt hus, hushållets storlek och hur mycket varmvatten som förbrukas. Den installatör du anlitar kan hjälpa dig att göra en kalkyl som visar hur mycket just du kommer att spara.

  Avfrostning av utomhusdelen
  En luft-vatten värmepump kan avfrosta stora mängder vatten på ett år. Det är därför viktigt att leda bort eller samla upp avfrostningsvattnet så att det inte bildas isgata eller att växtligheten i trädgården förstörs på annat sätt. Det gäller särskilt om marken där utomhusdelen är placerad är känslig.

  Tänk på bullret
  Ljudet från fläkten i en luft-vatten värmepump kan störa omgivningen. Undvik att placera värmepumpen nära grannarna, sovrummet eller uteplatsen. Det är inte bara antal decibel, utan även ljudets karaktär som har betydelse för om det upplevs som störande eller inte. Be installatören att få lyssna på värmepumpen så att du kan skapa dig en egen uppfattning innan du bestämmer dig.
  Bullret mäts som ljudeffektnivå i decibel dB(A). En höjning på 10 decibel (A) uppfattas som en fördubbling. Ljudeffektnivån beskriver det ljud som produkten avger, oavsett omgivning, och gör det därmed jämfört med andra produkter. Ibland anger tillverkarna ljudtrycket, det är en lägre siffra som är missvisande eftersom ljudtrycket beror på omgivningen och avståndet till ljudkällan.

  Kontakta din kommun
  Kontakta Miljö- och hälsoskyddsförvaltningen i din kommun eftersom det kan krävas tillstånd.

  Anlita en fackman
  Kontrollera att det finns en behörig installatör och tillgång till service där du bor. Begär in offerter från flera olika installatörer. Jämför garantier och avtalsvillkor innan du bestämmer dig.
  
  P-märkning
  Att en värmepump är P-märkt innebär att den uppfyller kraven på effektivitet, säkerhet och tillverkningskontroll enligt Sveriges Provnings- och forskningsinstitut, SP:s certifieringsregler. Produkten är granskad av oberoende part. P-märkningen är frivillig

• Temaveiledning om kuldeanlegg og varmepumper
  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  

• Innhold
  
  Kapittel l. Innledende bestemmelser           
  Til § l Formål          
  Til § 2 Virkeområde    
  Til § 3 Pliktsubjekt      
  Til § 4 Definisjoner og forklaringer
  
  Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser         
  Til § 5 Krav til aktsomhet
  Til § 6 Krav til utstyr og anlegg
  Til § 7 Merking av utstyr og anlegg
  Til § 8 Kontroll
  Til § 9 Vurdering av anleggets risiko
  Til § 10 Samarbeid mellom nabovirksomheter og -anlegg
  Til § 11 Dokumentasjon
  Til § 12 Søknad og melding
            
  Kapittel 3. Krav til plassering og utforming av bygning og anlegg for håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff
  Til § 13 Plassering, utforming og arealmessige begrensninger
  Til § 14 Bygg- og anleggstekniske forhold
  Til § 15 Særlig om prosessmessig håndtering
  Til § 16 Brannfarlig gass, utstyr, apparat og krav til installatør
  Til § 17 Elektriske installasjoner
  
  Kapittel 4. Krav til utstyr og anlegg under drift               
  Til § 18 Drift og vedlikehold          
  Til § 19 Systematisk tilstandskontroll
  Til § 20 Forebyggende tiltak og beredskap  
  Til § 21 Fylling, tømming og omtapping         
  Til § 22 Endring av utstyr og anlegg i driftsfasen    
  Til § 23 Varsling og uhellsrapportering
  Til § 24 Opphør
          
  Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser          
  Til § 25 Fravik .          
  Til § 26 Tilsynsmyndighet
  Til § 27 Klage .         
  Til § 28 Reaksonsmidler
  Til § 29 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
  
  Innledning
  Denne temaveiledning er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med representanter for bransjen. Den utdyper og forklarer forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff med tilhørende veiledning. Forskriften trådte i kraft l. mars 2004. Forskrift med veiledning og temaveiledning må ses i sammenheng. Temaveiledningen er redigert på samme måte som forskriften.
  Referansen til paragrafer i forskriften fremgår av overskriftene i denne veiledningen.
  Temaveiledningen er beregnet på eiere/brukere av alle typer kuldeanlegg og varmepumper.
  Denne temaveiledningen erstatter tidligere veiledning til forskrift av 11. februar 1993 om innretning og anlegg for klor, svoveldioksid og ammoniakk, utgitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.
  Løsninger som avviker fra temaveiledningen vil kunne benyttes, forutsatt at den avvikende løsningen ivaretar sikkerhetsmålsettingen i forskriften. Der temaveiledningen benytter begrepene «må» eller «skal» anses den foreslåtte løsning å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav. Valg av annen løsning skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres. Der temaveiledningen benytter begrepene «bør» eller «kan» anses den foreslåtte løsning å være en av flere måter å oppfylle forskriftens krav. Valg av annen løsning behøver i slike tilfeller ikke begrunnes.
  For brannfarlige kuldemedier vises også til forskrift om brannfarlig vare og temaveiledning om gassanlegg.
  Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff, veiledningen til forskriften og de ulike temaveiledninger utar-beidet til forskriften kan fås ved henvendelse til DSB, og finnes også på www.dsb.no. Forskriften finnes også på www.lovdata.no

   

  Kapittel l. Innledende bestemmelser

  Til § l Formål                                       Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 2 Virkeområde                           Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 3 Pliktsubjekt                            Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 4 Definisjoner og forklaringer         Ingen utfyllende kommentarer.

  Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser

  Til § 5 Krav til aktsomhet
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 6 Krav til utstyr og anlegg
  Beholdere og rørsystemer omfattet av FTPU vil tilfredsstille kravene i denne forskriften under forutsetning av at de oppfyller de grunnleggende sikkerhetskrav i FTPU.
  Forskrift av 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr (FTPU) er begrenset til å omfatte konstruksjon, produksjon, markedsføring og første gangs idriftsettelse. Den retter seg mot produsenter, importører, leverandører og forhandlere. Bruk og vedlikehold av trykkpåkjent utstyr omfattes følgelig ikke av forskriften.
  Det er derfor utarbeidet en forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff, som skal sikre at bruk av utstyr og anlegg som benyttes ved slik håndtering, foregår på en forsvarlig måte for derved å forebygge skade på liv, helse, miljø og materielle verdier.
  For å oppnå den grad av sikkerhet som forskriften og veiledningen forutsetter, vises også til anerkjente standarder og bransjenormer.

  Eksempler på aktuelle standarder er (listen er ikke fullstendig):
  NS-EN 378 - l til 4            Kuldeanlegg og varmepumper, sikkerhets- og miljøkrav
  NS-EN 13313        Kuldeanlegg og varmepumper, kompetanse for personell
  prEN 14276-1        Trykkpåkjent utstyr i kuldeanlegg og varmepumper -
  Del l: Trykkbeholdere - Generelle krav
  prEN 14276-2        Trykkpåkjent utstyr i kuldeanlegg og varmepumper -
  Del 2: Rør - Generelle krav

  Siste utgaver av standarder og normer skal benyttes.

  Til § 7 Merking av utstyr og anlegg
  Identifikasjonsmerking skal være i samsvar med benyttet standard eller norm og skal stemme overens med flytskjema eller rørskjema.
  Bestemmelser om varselmerking og fargemerking finnes i Arbeidstilsynets forskrift nr. 526, Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen og i Norsk standard NS 4210, Varselfarger og varselskilt.
  Rørsystemer merkes med strømningsretning, identifikasjon og type medium etter
  NS 813, Rørsystemer, fargemerking for angivelse av innhold, og
  NS 832, Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser.
  Ventilasjonskanaler merkes etter NS 5575, Ventilasjonskanaler. Fargemerking.
  Kuldeanlegg og varmepumper som er omfattet av forskrift om trykkpåkjent utstyr skal være CE-merket.

  Til § 8 Kontroll
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 9 Vurdering av anleggets risiko
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 10 Samarbeid mellom nabovirksomheter og -anlegg
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 11 Dokumentasjon
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 12 Søknad og melding
  For kuldemedier som er brannfarlige gjelder krav til oppbevaringstillatelse over visse mengder i henhold til forskrift om brannfarlig vare.
  Eier/bruker av virksomhet som benytter utstyr og anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn
  1000 liter ammoniakk skal gi melding til kommunen og DSB (tilsvarer 610 kg ved 20 °C).
  Meldingen skal inneholde:
  •  virksomhetens navn og adresse
  •   bransje
  •   innhold i liter
  •  produksjonsår
  •  produsent
  Skjema for innmelding finnes på vår internettadresse www.dsb.no.
  Ved utvidelse av søknads- eller meldepliktige anlegg skal ny søknad eller melding sendes.

  Kapittel 3. Krav til plassering og utforming av bygning og anlegg for håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff

  Til § 13 Plassering, utforming og arealmessige begrensninger
  Ved plassering må det bl. a. tas hensyn til befolkningstetthet, naboforhold og fremherskende vindretning og
  -styrke i relasjon til boligområder, sykehus, skoler, idrettsanlegg m.v., da eventuell utilsiktet lekkasje kan fore til spredning av gass.
  Ved plassering av utstyr og anlegg må det tas i betraktning at ulike kuldemedier har ulike egenskaper. For kuldemedier som er tyngre enn luft, for eksempel HFK eller LPG , må det vurderes særskilt om gassen kan legge seg i lavpunkter og være kvelende. Anlegg med tunge kuldemedier bør fortrinnsvis ikke plasseres i kjeller. Kuldemedier som er brannfarlige må ikke plasseres i kjeller.
  Gjeldende byggeforskrift med tilhørende veiledning har også bestemmelser om maskinrom.
  Maskinrom bør ikke benyttes til annet enn det som står direkte i samband med utstyret/anlegget og driften av dette.

  Til § 14 Bygg- og anleggstekniske forhold
  I rom hvor det lagres kuldemedier i form av kondensert gass, må det gjøres nødvendige tiltak for å hindre spredning til offentlig avløpsnett ved lekkasje av væske.
  Rør fra sikkerhetsventiler skal lede til friluft på en slik måte at det ikke oppstår fare om gass eller væske strømmer ut. Det skal tas hensyn til lokale forhold som plassering av dører og vinduer som kan åpnes, frisk-luftinntak og faste brannstiger. Munningen skal være beskyttet mot regn, snø og forurensninger, uten at avblåsningen hindres.
  For brannfarlige kuldemedier er det krav til områdeklassifisering bl.a. ved utløpsmunningen.
  Rørledningsdel hvor flytende gass kan stenges inne mellom to ventiler, må normalt være utstyrt med mulighet for trykkavlastning.
  Sikkerhetsventiler for CO^ skal lede direkte til friluft og må ikke ha rør etter utløpet dersom det kan dannes tørris ved trykkavlastingen.
  Fra maskinrommet skal det være uhindret adgang til rømningsveier som til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Kravene til rømningsveier reguleres av byggeforskriften.

  Til § 15 Særlig om prosessmessig håndtering
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 16 Brannfarlig gass, utstyr, apparat og krav til installatør
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 17 Elektriske installasjoner
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Kapittel 4. Krav til utstyr og anlegg under drift

  Til § 18 Drift og vedlikehold
  Den som betjener anlegg med høyt risikopotensiale, vil oppfylle forskriftens krav til kvalifikasjoner dersom han har kjølemaskinistskole, kjølemontørfagbrev med praksistid fra relevant kuldeanlegg, eller andre relevante dokumenterte kvalifikasjoner, som f.eks. lang erfaring. For anlegg med lavere risikopotensiale vil kravene til dokumenterte kvalifikasjoner kunne reduseres. Som grunnlag for vurdering av risikopoten-sialet, inngår faktorer som fyllemengde, type kuldemedium, egne ansatte, konsekvenser ved lekkasjer, rømningsveier og fremherskende vindretning i relasjon til boligområder, sykehus, skoler, idrettsanlegg m.v.
  Opplæringen må minst inneholde:
  •  hvordan anlegget er bygget opp og fungerer
  •  hvordan utstyret/anleggets overvåkings- og sikringsutstyr fungerer, og hvordan funksjonstest av systemene utføres
  •  risikoforhold ved bruk av utstyr/anlegg og hvilke deler som er mest utsatt for skader
  •  kunnskap om korrosjon og hvordan dette kan forhindres
  •  kontroll og vedlikehold av armatur og utstyr
  •   konservering av utstyr/anlegg
  •  rapportering og journal føring
  •  kunnskap om gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og standarder
  Opplæringen skal være dokumentert.

  Til § 19 Systematisk tilstandskontroll
  Systematisk tilstandskontroll er en omfattende kontroll av anleggets vitale deler og funksjoner, og har til hensikt å gi anlegget et sertifikat eller en rapport som tilkjennegir hvor lang tid det kan være i sikker drift før det må utføres ny tilstandskontroll.
  Det skal foreligge prosedyrer for intervaller, omfang, akseptkriterier og dokumentasjon for tilstandskon-trollen. Der hvor det er flere aktører involvert, må ansvarsområdene være klart definert. I prosedyrene må det fremgå hvilke detaljer som kan være kritiske for sikkerheten og krever særskilt vurdering, for eksempel flater under isolasjon, og spesielt der hvor det forekommer gjennomslag av frost, antydning til rustdannelse eller er skader på isolasjon/fuktsperre. Der det ikke er tegn til slike svekkelser/skader bør det gjøres en helhetsvurdering om det er hensiktsmessig å fjerne isolasjon/fuktsperre for kontroll.
  I tvilstilfeller kan alternativt kjerneboring benyttes for å kontrollere eventuell fukting av isolasjonen, og for
  å skade denne minst mulig.
  Prosedyrene skal være utarbeidet av kompetente personer eller organisasjoner.
  Virksomheter som mangler tilstrekkelig erfaringsgrunnlag, eller når anbefalinger fra produsent ikke foreligger, skal utføre systematisk tilstandskontroll minst hvert 5. år.

  Følgende aktiviteter skal inngå i den systematiske tilstandskontrollen:
  •   inn- og utvendig besiktigelse av trykkpåkjente deler hvor det er mulig
  •  kontroll av sikkerhetsanordninger
  •   kontroll av sikkerhetsventiler
  •  kontroll av øvrig armatur
  •  trykkprøving (kan sløyfes når andre kontrollmetoder er likeverdige)
  •  ikke destruktiv undersøkelse når dette anses nødvendig
  •  funksjonskontroll/prøve som skal sikre at utstyr og anlegg funksjonerer som spesifisert, og at alle sikrings- og reguleringsanordninger fungerer etter hensikten                                             l
  •  gjennomgåelse av dokumentasjon for utførte reparasjoner, endringer og kontroller i perioden.

  I tillegg skal det hvert 2 Vi år foretas funksjonskontroll/kalibrering av: utvendige sikkerhetsventiler, og annet trykkavlastningsutstyr (inkl. avlastningsventiler på kulde -mediepumper, væskeledninger osv.)
  •  nivåindikatorer/nivågivere i væskebeholdere
  •  fjærreturventil på oljeavtappingsventiler slanger eller fleksible rørelementer som benyttes periodisk eller permanent, (f.eks. til fylling av kuldemedium, slange til platefryser, fleksibelt rørelement til kompressor osv.)
  •   gassdetektorer
  •  detektorer for kuldemedielekkasje til sekundærsystemer (gjelder spesielt ammoniakk og hydro-karboner), og årlig funksjonskontroll av:
  •  trykkavlastningsbrytere/trykkvakter
  •  temperaturvakter
  •  alarmsystemer (inkl. gassalarm og automatiske oppringingssystemer)
  •   varslingsutstyr
  •  nødventilasjonssystem
  •  nødstoppbrytere
  •  verneutstyr
  Resultatet av kontrollene skal dokumenteres.

  Den årlige og 2 !/2 - årlige funksjonskontrollen kan gjennomføres av virksomhetens eget personell dersom de har opparbeidet nødvendig kompetanse. Kompetansen må være dokumentert.
  Utstyr eller anlegg som midlertidig er tatt ut av bruk, må enten være under regelmessig tilsyn eller tømmes helt for innhold, og isoleres fra utstyr eller anlegg som er i bruk.
  
  Krav til den som utfører systematisk tilstandskontroll
  Utstyr og anlegg hos virksomheter som har fått tillatelse av DSB eller kommunen etter forskrift om brann-farlig vare, eller er meldepliktige etter § 12, tredje ledd i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff, skal kontrolleres av kvalifiserte kontrollorganer. Eksempler på slike kontrollorganer kan være tekniske kontroll-organer, brukerinspektorater og akkrediterte sertifiserings- eller inspeksjonsorganer. Kontrollorganer må kunne dokumentere sine kvalifikasjoner, og det er et hovedprinsipp at de ikke skal kontrollere arbeid de selv har utført.

  Teknisk kontrollorgan er et organ som er utpekt av vedkommende departement til å gjennomføre samsvar-s vurderinger eller materialgodkjenning etter forskrift om trykkpåkjent utstyr.

  Brukerinspektorat er et organ, autorisert av vedkommende departement, som har til oppgave å gjennomføre samsvars vurderinger etter forskrift om trykkpåkjent utstyr, men begrenset til den organisasjon som inspek-toratet tilhører.

  Akkreditert sertifiserings- eller inspeksjonsorgan er et organ som har blitt vurdert av Norsk Akkreditering eller et annet akkrediteringsorgan som har undertegnet den relevante multilaterale avtale for gjensidig internasjonal anerkjennelse, og fått et akkrediteringsbevis.
  Grunnlag for kvalifisering:
  •  NS-EN 45004 om generelle krav til drift av kontrollorganer, type A eller B, som utfører inspeksjon, eller NS-EN 45011 om generelle krav til kontrollorganer som har systemer for produktsertifisering eller tilsvarende standarder.
  •  God faglig kompetanse om det produktet/anlegget som skal kontrolleres.

  For produkter/anlegg som ikke er søknads- eller meldepliktige, jf § 12 i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff og kommentarer til § 12 i denne temaveiledningen, er ikke kravene til uavhengig tilstands-kontroll like strenge. Bruker/eier kan selv utføre nødvendig tilstandskontroll. Det er imidlertid en forutset-ning at kompetente personer har utført kontrollen og at det kan dokumenteres at forskriftens krav er oppfylt.

  Til § 20 Forebyggende tiltak og beredskap
  Beredskapsplanen må bl.a. inneholde:
  •  oversikt over bedriftens beredskapsstyrke og dennes ansvarsforhold ved gassutslipp/lekkasje opplysninger om hvem som har varslingsplikt og hvordan vedkommende skal forholde seg
  •  varslingsrutiner internt i virksomheten og til brannvesen/politi
  •  planer for øvingsvirksomhet og samarbeid med lokale myndigheter i denne forbindelse
  •   oversikt over disponibelt verneutstyr og plassering
  •  evakueringsrutiner for ansatte
  Når behov for innsatsressurser med personell, materiell, opplæring og trening skal vurderes bør det tas utgangspunkt i nødsituasjoner som kan oppstå.

  Verne- og førstehjelpsutstyr
  Den som betjener utstyr og anlegg skal ha nødvendig personlig verneutstyr for daglig bruk.
  Dette kan være filtermaske, vernebriller eller -skjerm, hansker m.m.

  Bedriftens beredskapspersonell skal være utstyrt med nødvendig verneutstyr for å kunne møte de oppgaver de skal kunne løse. Dette kan være overtrekksdrakter, filtermasker eller full beskyttelse som gass-/kjemi-kaliedrakter og pressluftapparater med lungeautomat og helmaske.

  Verneutstyr, nøddusjer og nødvendig førstehjelpsutstyr skal være anbrakt på hensiktsmessige steder og skal kunne tas i bruk umiddelbart ved uhell eller ulykker.

  I tillegg til førstehjelps- og verneutstyr må behovet for følgende beredskap sutsty r vurderes: tetteutstyr, rekondenseringsutstyr, pumpeutstyr, vannspredningsutstyr for skjerming av gass, måleapparater, sambandsutstyr og sperremateriell.

  Personellet må ha den nødvendige øvelse i bruken av alt verne- og beredskapsutstyr.

  MERK!: For noen kuldemedier kan, under visse betingelser, giftige spaltingsprodukter produseres i kontakt med flammer eller varme overflater.

  Til § 21 Fylling, tømming og omtapping
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 22 Endring av utstyr og anlegg i driftsfasen
  Eksempler på endringer kan være:
  •  endring av stusser og påmontering av nye
  •  endring av utstyr for automatikk og sikring
  •  utskifting av gass-/væskerør
  •  reparasjon av sveiseforbindelser
  •  reparasjon i forbindelse med sprekker og korrosjonsskader.

  Dersom endringen faller inn under forskrift om trykkpåkjent utstyr, vil dette fremgå av veiledningen til forskriften og endringen må utføres i samsvar med de regler som følger av dette.

  Normalt vil endringer og reparasjoner, som nevnt ovenfor, ikke falle inn under forskrift om trykkpåkjent utstyr, men eier/bruker må likevel utarbeide planer og prosedyrer som sikrer tilstrekkelig kontroll, for å verifisere at egenskapene fremdeles stemmer overens med opprinnelige standarder.

  Eksempler på elementer i en slik prosedyre kan være:
  •  konstruksjonsvurdering/kontroll
  •   vurdering av materialkvalitet og sertifikattyper
  •   sveiseprosedyrer
  •  verifisere sveisers kvalifikasjoner
  •   ikke destruktiv kontroll (NDT)
  •   visuell kontroll
  •  trykkprøve
  I tillegg bør også prosedyren inneholde elementer/instrukser som tar for seg personsikkerhet, eksempelvis at det er tilstrekkelig oksygen til stede ved arbeide innvendig på utstyr/anlegg. Ved arbeid på eller i tanker eller rørledning hvor det kan ha samlet seg brannfarlig vare eller helsefarlig stoff, må også bestemmelser i forskrift til arbeidsmiljøloven om arbeid i tanker følges.

  Ved reparasjon av sprekker, er det nødvendig å foreta ikke destruktiv kontroll for og etter sveising for å konstatere at sprekker er fjernet før sveising, og at det ikke er sprekker etter sveising.

  Kontroll ved ombygginger og reparasjoner m.v.
  Når utstyr eller anlegg har vært ute av bruk for en så lang periode at dette kan ha innflytelse på sikkerhets-egenskapene, eller dersom det foretas endringer eller reparasjoner av betydning for sikkerheten, skal det foretas kontroll med at utstyret eller anlegget fortsatt tilfredsstiller anvendt regelverk, standarder, spesifi-kasjoner m.v. Dokumentasjonen skal oppdateres. For krav til den som skal utføre kontrollen vises til forskriftens § 8.

  Til § 23 Varsling og uhellsrapportering
  Ulykker, alvorlige uhell eller hendelser som kunne ha ført til dette skal rapporteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
  Rapporten skal inneholde en analyse av årsaken til hendelsen og opplysninger om hvilke tiltak virksom-heten vil iverksette for å hindre tilsvarende hendelser i fremtiden.

  Til § 24 Opphør
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

  Til § 25 Fravik
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 26 Tilsynsmyndighet
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 27 Klage
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 28 Reaksjonsmidler
  Ingen utfyllende kommentarer.

  Til § 29 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
  Ingen utfyllende kommentarer.

• Ordliste

• COP (Coefficient of performance): Kalles varmefaktor på norsk. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt, m.a.o hvor mange ganger mer varme som avgis i forhold til den elektrisiteten som tilføres. Jo høyere, desto bedre. Varierer med utetemperatur og hastighet på pumpen.
  
  Årsvarmefaktor: Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet gjennom fyringssesongen. Det vil si totalt oppvarmingsbehov dividert med summen av drivstrøm til pumpen og den tilleggsenergien du trenger til oppvarming på de dagene pumpene ikke klarer å levere nok varme. Jo høyere tall, desto bedre. Mange leverandører opererer med optimistiske tall, ofte opp mot 4. Høyeste i vår test er IVT Nordic Inverter med 3,3 forutsatt et godt isolert hus i et mildt klima.
  
  Avgitt effekt: Den energien som tilføres innendørs i form av varme. Er summen av varmen pumpen tar fra uteluften pluss en del av den tilførte elektrisiteten.
  
  Tilført effekt: Den energimengden som tilføres i form av elektrisitet, og som du følgelig betaler e-verket for.
  
  kWh: Et mål på energimengde, d.v.s tilført effekt
  multiplisert med tid. En vanlig villa i Oslo-området trenger 15 000-25 000 kWh til oppvarming i løpet av et år.
  
  God/dårlig isolasjon (W/K): Sier hvor mye energi som må tilføres per grad temperaturøkning i to like hus, der det ene er godt isolert og det andre dårlig isolert. Godt isolert er ca 109 W/K. Det vil si at det trengs 4360 W for å holde 20 grader inne når det er minus 20 ute (109x40=4360). Dårlig isolert er definert som et energibehov på 199 W/K. Det vil si at huset trenger 7960 W (199x40) for å holde 20 grader inne når det er minus 20 ute.
  
  Inverter: Elektronisk styring som regulerer hastigheten på motoren og dermed hvor mye varme pumpen gir.
  
  Kjølemedium: Væske som lett fordamper. Ved å veksle mellom gass og flytende form kan den oppta og avgi varme. Vanligste type betegnes R410A. Denne skader ikke ozon-laget dersom den lekker ut, og den er heller ikke giftig eller brennbar. Den kan likevel gi kraftige frostskader eller ødelegge øynene dersom man får den på seg.